I løpet av et liv så er det enkelte hendelser og øyeblikk en aldri glemmer. Et av mine øyeblikk er telefonen jeg fikk våren 1982: "Hallo Jan Magne, Torgrim her, vil du bli med i Søyr?" Kenny Wheeler, en av mine største forbilder hadde sluttet, og bandet trengte en ny trompetist. Jeg var 20 år og studerte på Trøndelag Musikkonservatorium i Trondheim. At Torgrim, Tore Engstrøm og resten av de erfarne musikerne i Søyr ville ha med en 20 årig trompetist var helt utrolig, og til stor inspirasjon for meg.

​Bandet innledet en ny periode i 1982 med flere nye medlemmer. Besetningen var spennende med bl.a. sambygding Stein Erik Tafjord på Tuba og Nils Jansen på Bass saksofon. Jeg fikk mitt første møte med norsk folkemusikk som utgangspunkt for nye komposisjoner, arrangementer og improvisasjoner. Lærekurven var bratt med rytmisk og harmonisk utfordrende låter. Pols nr. 3 var helt vill! Den måtte sjekkes rytmisk av et eldre dansende par i Alvdal før den var klar for konsert.

Jeg hadde noen fantastisk spennende år med konserter, herlig samspill og morsomme turneer i årene som fulgte. Turen til Praha i 1984 var et av høydepunktene. Jeg fikk også muligheten til å bidra med noen komposisjoner. Dette sier noe om rausheten og tilliten Torgrim & co. gav til alle musikerne i bandet. Forskningsbandet Søyr har dannet mye av mitt musikalske fundament. Perioden i bandet farger fremdeles mitt musikalske uttrykk nå 40 år etter telefonen fra Torgrim.