Knut Aalefjær

Søyr gjorde stort inntrykk på meg med deres konserter på musikkflekken i Sandvika på tidlig nittitall. Jeg var ca 16, digga norsk jazz (Masqualero, Oslo 13, Ab und Zu, Balke trio, Out to lunch, Fair Play osv). Søyr var et band som virkelig utvidet horisonten. Husker Christian Eggen spilte nydelig klassisk piano midt i konserten. Og de hadde cello og to trommiser (Frank Jacobsen og Tom Olstad) som låt kult sammen. Lange innfløkte komposisjoner men med masse energi og improvisasjon. Plata Vectors….. sjekk det ut!
Senere fikk jeg være vikar for Frank mens jeg studerte på musikkhøgskolen. Torgrim hadde jeg, (og mange som senere ble musikere: Øyvind Brekke, Anders Engen, Gunnar Halle, Erlend Skomsvoll, Tonny Kluften, Christian Haug, Christian Jaksjø m fl) møtt og hatt som instruktør, solist og komponist i Musikkflekken Workshop Big Band og han ga meg sjansen. Det ble viktige konserter. Stort, og voldsomt utviklende å være i band med de jeg hadde digget fra salen noen år før.

Litt senere dannet Torgrim en ny versjon av Søyr, og da fikk jeg være med. Veldig lærerikt. Samarbeidet med Niels Fredrik Dahl og Torgeir Rebolledo Pedersen ble videreført i denne perioden.

Vanskelig å vite hva som har betydd mest fra Søyrtida, men prøver meg på noen "stikkord":

Lange komposisjoner, større strukturer. Komponistene i Søyr ville mer enn vanlige låter og forsket og nerdet. Tekst, dybde og konseptuell tenkning. Stemmen til Niels Fredrik som leser fengslende dikt om sensur og kjærlighet. Torgrims skakke musikk til "Lili". Karussen.

Helst ingen nevnt, ingen glemt, men;
Rob: skriving, spilling, klokskap, vennskap, mot, nysjerrighet.

​Føler meg heldig som fikk være med på noen år av Søyrs ferd. Inderlig takk til medmusikerne og til Torgrim.