Jeg begynte å spille i Søyr i 1993. Bandet var i gang med forarbeidet til innspillingen av "Bussene lengter hjem", jeg hadde jo spilt med neste alle medlemmene i mange ulike band på åtti-og nittitallet og kjente også Torgrim fra musikkvitenskap på Universitetet i Oslo og Norges Musikkhøgskole så det føltes veldig naturlig å komme inn i bandet. I min tid jobbet vi mye med tekst og film, det hele kulminerte med "Fristaten Søyr" på teaterbåten Innvik under Moldefestivalen i 1997, den uka vil for alltid være med meg som en helt magisk begivenhet i mitt musikerliv. På denne tida fungerte Søyr mye som et kollektiv med bidrag fra ulike komponister og andre kunstnere, denne måten å jobbe på er aldri friksjonsfri, slik var det heller ikke i Søyr - vi hadde mange store diskusjoner om musikk, kunst og beslektede emner. Jeg er fristet til å si at Frank Zappas albumtittel "Does humour belong in music" ganske godt beskriver tematikken.

​Besetningen endret seg litt over tid, dette skapte en spennende dynamikk der vi fikk muligheter til å teste ut stadig nye ting avhengig av hva de innkommende musikerne kunne by på. Torgrim fungerte som åndelig leder og jeg som en slags løytnant, jeg skrev ikke mye musikk til bandet selv men forsøkte å få ting til å virke og holde kontroll på konfliktnivået, det gikk stort sett bra men av og til fryktelig galt. Søyr har alltid vært forut for sin tid og på vei i retninger resten av norsk jazz og musikkliv først tok tak i seinere. Dette har gjort at bandet sjelden traff planken sammen med et større publikum, men har vært utrolig viktig som en påvirkningsagent innad i Norsk musikkliv.

​Jeg mener Søyr finnes ennå og at Torgrims arbeid etter 2006 - først revitaliseringen av Østerdalsmusikk og nå hans studioinnspillinger og audiovisuelle arbeid (uten bilder?) med titlene "Meson" og "Film" - må ses på som en del av det samme verket. Torgrim og Søyr har alltid vært og er fortsatt en fantastisk inspirasjonskilde for meg: Som ung storbandkursdeltager opplevde jeg bandet klatre inn vinduet i klubblokalet på Kongsbergfestivalen, og når jeg selv nå forsøker å få skrevet og spilt inn ny musikk lar jeg meg inspirere av Torgrim igjen, som alltid i gang med nye ideer og nye prosjekter.