Tom Olstad
Da Torgrim Sollid spurte meg om jeg ville være med i en nystartet Oslo-basert utgave av Søyr i 1987, så slo jeg til med en gang. Jeg hadde jo flere ganger hørt tidligere (Trondheimsbaserte) utgaver av Søyr på konsert, og syntes det var spennende saker. Det gjorde heller ikke lysten mindre da Torgrim lokket med at vi skulle være to trommeslagere på hvert vårt trommesett, og at den andre skulle være min gode venn og kollega Frank Jakobsen.
Høsten 1987 startet vi den første øvingsperioden med Søyr III, og det ble starten på en 10-års periode jeg aldri kommer til å glemme. Det var turneer, festivaler, øving, øving og øving, og stadige tilvekster til repertoaret, og slettes ikke fritt for friske diskusjoner innad i bandet om veien videre.
Det var bestillingsverker av kjente samtidskomponister så vel som jazzmusikere, og vi spilte mer enn en gang på rene samtidsmusikkfestivaler. En ting kan man trygt si om Søyr III i denne perioden; vi sto i hvert fall ikke på stedet hvil lenge om gangen.
Det skal innrømmes at enkelte av oss kanskje følte at det teatrale kunne ta en smule overhånd enkelte ganger, som den gangen på Kongsberg Jazzfestival da Bjørn Kjellemyr, Frank og jeg var mer opptatt med å pakke inn Elin Rosseland i plastposer fra Rema og Rimi enn å spille, men på neste prosjekt kunne det være musikk og groove som sto i fokus igjen.
Det var mange høydepunkter; jeg vil særskilt trekke fram samarbeidet mellom Frank og meg som var til stor glede for oss begge. Vi forsto instinktivt at her gjelder det å legge eventuelle egoer til side og tenke musikkens beste, og jeg er stolt over at vi hadde ikke en eneste krangel på disse ti årene om hvordan vi skulle fordele oppgavene. Tvert i mot trivdes vi utmerket i hverandres selskap, og samarbeidet var preget av gjensidig respekt.
Jeg var med på tre plater: Vectors, Bussene lengter hjem og Med kjøtt og kjærlighet, og for meg er dette plater som står seg utmerket så mange år etterpå og som absolutt tåler gjenhør i dag. Av de konsertprosjektene jeg husker med størst glede er det Torgrims "Overflaten" på Black Box scene, turneen med poetene Nils Fredrik Dahl og Torgeir Rebolledo Pedersen, og aller mest det som skulle bli Søyr IIIs svanesang: konsertene/happeningene med Fristaten Søyr på teaterbåten Innvik under Moldejazz i 1997.
Det er all grunn til å hevde at Søyr III gikk ned med flagget til topps!