Folkemusikk i Stor-Elvdal

   H. S. Hanssen sier i sitt innlegg 3/1 1976 - at interessen for gammaldans våkner «også hos den yngre generasjon». Men dette er en helt gal framstilling. Interessen for denne kulturtradisjonen har alltid vert like stor i denne bygda, men muligheten til å kunne praktisere eller eksponere denne interessen har variert svart mye - helt avhengig av tilgangen på musikkutøvere. Dette gjelder forøvrig all folkemusikk og annen dans. Videre påstår han at Martinus Helgesen komponerte polsdanser. Dette er like ille som å påstå at folkemusikk fra denne bygda ikke er eldre enn Martinus selv. Heldigvis har fagfolk for lengst fastslätt at dette er galt (prof. O. M. Sandvik), dessuten lever fremdeles mange storelvdøler som kan bekrefte at M. Helgesen uttalte å ha lært sin musikk fra eldre generasjoner. Det ville være interessant å få opplyst hvilket kildemateriale som forteller om denne komponistvirksomheten.

   I det hele tatt blir det servert mange rare påstander i avisspaltene, at det er helt ubegripelig. Østlendingens egen medarbeider, Arve Lillevold anmeldte for jul en ny LP-plate med Østerdalsmusikk, utgitt av Torgrim Sollid m.fl., og anfører bl.a. at «nå får vi endelig framført Stor-Elvdals pols i den riktige 5 1/2/8 rytme». Dette må i tilfelle vare en helt ny jazz-maner, for en slik danse- og musikkrytme finnes ikke, av grunner jeg skal redegiøre for.

   Alle typer polsdanser, representerer samme slags folkemusikk: opprinnelse, dvs. komponist, er ukjent, og rytmen er tredelt på samme måten som vals og masurka. Hvis rytmen er todelt, heter ikke pols lenger, men halling eller marsj, f. eks. Innen folkemusikken samsvarer takten og taktdeler med musikken på nøyaktig samme måte som ord og bokstaver samsvarer til talespråket. Og jeg skulle gjerne hore Lillevold uttale en halv bokstav, vilkårlig valgt innenfor alfabetet. Men han mener tydeligvis at dette kan gjøres med folkemusikk fra Stor-Elvdal i modernisert utgave.

   Sagt på en annen måte: selv om musikken lot seg framføre slik, gjenstår et problem. Som i all annen folkemusikk skal denne dansen trakkes i takt med musikken, og hvordan mener han at foten skal kunne flyttes bare halvt? Alle som har synet i behold kan registrere det samme merksnodige fenomen hver eneste gang: uansett bevegelser av undersåttene, så flytter de seg en gang hver − etter tur, hvis de beveges. Men Lillevold mener kanskje at man skal kunne flytte begge ben samtidig, og likevel kunne påstå at nå har jeg flyttet begge beinene en halv gang?

   Faglitteraturen forteller oss at denne dansen har tredelt rytme, som all annen polsdans. Men dernest opphorer all likhet fordi denne tredelingen i Stor-Elvdals-polsen er helt spesiell, og jeg siterer fra O. M. Sandviks bok: «Slik Martinus spilte polsken, ble de to forste taktdeler til sammen nesten sâ lange som den tredje alene, uten at den tredelte takt likevel ble oppgitt». Sandvik har, videre forsøkt à anskueliggjøre M. Helgesens spillestil med et noteeksempel, hvor han riktignok bruker begrepet: «omtrent 5 1/2/8». Men dette gjør han for å angi tidsverdien på de enkelte noter, og ikke for å angi rytmen. Like så lite som i praksis, går det an å klove en taktdel på notepapiret. Derfor har da heller ikke denne fagmannen satt noen taktstreker som kan angi rytmen i dette noteeksemplet. I bokens notesamling har alle polskdansens skrevne noter, som er prydelig nedtegnet i tredelt takt, selvfølgelig. Og i bokens skrevne del har han anført bruksanvisningen/ rytmen skal vare slik: kort-kort-lang, dvs. egentlig kort-kort- og dobbelt så lang, til taktdelene 1, 2 og 3.

   Det tjener ikke folkemusikken fra Stor-Elvdal noe å fremføre gale opplysninger i avisspaltene. Og det er med sorg i hjertet at jeg har skrevet dette innlegget. For det ville være synd om tradisjonen på denne måten ble pulverisert: faglitterære opplysninger fortolkes etter rent personlige skjønn. En eventuell diskusjon i spaltene burde være aktuell bare under den synsvinkel: eventuelle påstander må kunne bekreftes og attesteres av fagfolk og faglitteratur.

Brynjulf Eggen