Hva var Tenda?

Det er umulig å beskrive en fremføring av TENDA, og det er like vanskelig å fortolke innholdet. Tredve år senere er det også en utfordring å gjøre rede for manuskript, lydfiler, smålapper og tegninger.

TENDA er et musikkteaterstykke. Det er et forsøk på å iscenesette en drøm jeg hadde. Jeg drømte om et lite orkester som koblet seg opp med blodrøde kabler for å styrke samspillet, og som stelte instrumentene sine med sag og skiftenøkkel. I øvelokalet var det også en portal, et forheng (TENDA betyr forheng, telt, skjerm på italiensk) som skjulte inngangen til en mørk hule, uendelig lang, fylt av klanger, underlige skapninger og ubestemmelige aktiviteter. Et tempel? Redskapsbod? Dårekiste? Sambandssentral? Musikalsk reservoar?

I Stavanger (på "Folken" under Maijazz-festivalen 1990) hadde vi et stort, spesialbygget telt på scenen ved siden av bandet. Inni der sto våre gjestesolister Frode Gjerstad med sin sax og Didrik Ingvaldsen med sin trompet. Spillet deres trigget ulike prosesser i bandet foran på scenen. Det hele hadde drømmens logikk - ubegripelig og selvfølgelig på en gang.

Parallelt med dette hører vi radioteater. Vi befinner oss hjemme hos en komponist (?). Han arbeider ved klaveret. Fra et av rommene i leiligheten kommer det uventet musikk - en gjenspeiling av komposisjonen han er i gang med. Tør han gå inn der?

Finalen starter med et sitat fra Baudelaires "De fattiges øyne", i Stavanger sunget av Anne Lise Berntsen:

"Så vakkert det er! Så vakkert det er! Men det er et hus hvor bare de får slippe inn, som ikke er som oss."

TENDA ble også spilt på Kongsberg jazzfestival (juli 1991) og i Oslo (Det åpne teater oktober samme år), men i enklere versjon, uten telt på scenen. I den versjonen får bandet uventet besøk av sin muse (legemliggjort av Elin Rosseland). De vet ikke riktig hvordan de skal få kontakt. Til og med orkesterreparatøren (Nils Jansen med verktøykasse og kjeledress) kommer til kort med telefon og ropert. Vel.

Jeg har radioteater-sekvensene, men nummereringen kan ikke stemme. Vi brukte ikke alle. Dessuten ble de kortet ned (jo, de er lange) og byttet på underveis, som vanlig, i all hast. Jeg har mistet oversikten. Her legger vi ut alt, i komplette, uavkortede versjoner.

Av musikken som kommer fra teltet har jeg bare funnet et spolebånd med noen rytmiske ostinater, brukt som underlag. Det må ha vært mer.

Og så finnes det håndskrevne lapper, et kart over hulen, to forskjellige manus og selvfølgelig partituret.

Lydopptak eksisterer ikke, så vidt meg bekjent.

Christian Eggen

2021

Underlag 1:

Underlag 2:

Underlag 3:

TAPE G:

TAPE G kart: