
Konsertanmeldelse (14. mai 1990)
Nordlyd-festivalen:
Søyr-suksess i Folken
av Arnfinn Bø-Rygg
Stavanger Aftenblad
Rammen for SØYRs konsert i Folken lørdag kveld var spektakulær nok. I åpningsnummeret, et arrangement av ouverturen til Monteverdis "Orfeo", ispedd Berio-aktige kommentarer, ble var internasjonale toppsangerinne Anne-Lise Berntsen heist ned fra taket i talje som den inkarnerte La Musica: "Jeg er musikkens muse som med vakre klanger beroliger de urolige hjerter og opflammer de kolde sjeler". Og som avslutning fikk vi Christian Eggens musikkteater-stykke "Tenda", der også Anne-Lise Berntsen deltok og sang en strofe fra Baudelaires "De fattiges øyne": "Så vakkert! Så vakkert! Men det er et hus hvor bare de får slippe inn, som ikke er som oss".
Men musikerne gikk til slutt inn i huset, om ikke akkurat fordi de er helt annerledes enn oss, så iallfall fordi de får anledning til - gjennom kunsten - å gjøre noe annerledes. SØYR er heller ikke som musikere flest. I stykker som spenner fra det fritt eksperimenterende til det mer tradisjonelle og genreaktige, og med ingredienser av både humor og dypt musikalsk alvor, utforsker de grenselandet mellom jazz og klassisk samtidsmusikk.
Det er et risikofylt foretagende, der mange berømtheter har mislykkes, fordi de har søkt et minste felles multiplum i en "third stram music" som driver ut det spesifikke ved både jazzen og den noterte kunstmusikken. Når SØYR lykkes bedre enn de fleste, er det fordi de - stort sett - ikke forsøker noen sammensmelting, men heller lager legeringer av de to formene eller bringer med seg erfaringer fra den ene over i den andre.
Særlig synes jeg Torgrim Sollid i stykket "Du" og Rob Waring i enkelte ting lykkes i dette. Frode Gjerstad/Didrik Ingvaldsens improvisasjoner blir for mye borderline musikk. Derimot har Rune Klakegg, med et mer tradisjonelt tonespråk, funnet et område som gir spillerom for noe så sjeldent som vellykket musikalsk humor.
Bortsett fra Monteverdi var det imidlertid ikke mye som var egnet til å berolige urolige hjerter. Kanskje ble noen kalde hjerter oppflammet. Iallfall ble de fleste av oss brakt ut av våre lyttervaner for en stund.