Jazzorkestret SØYR ble stiftet i 1976 på initiativ av bassisten Bjørn Alterhaug og trompeteren Torgrim Sollid, og spiller hovedsakelig spesialskrevne arrangementer og komposisjoner som i stor utstrekning bygger pa norsk folkemusikk generelt og tradisjonell Østerdalsmusikk spesielt.

   Foranledningen til dannelsen av Soyr skjedde slik at de to nevnte karene samt Jan Garbarek, Alf Kjellmann og Erling Aksdal jr. intenst hadde arbeidet i studio for å utgi en LP-plate, med sakalt omarrangert folkemusikk med et sterkt jazz-preg. Resultatet ble plata «Østerdalsmusikk» (-75), med en meget sart, og stemningsfull, nærmest lyrisk musikk. I 1977 gav så Søyr ut sin hittil eneste studioplate, «Søyr».

   De siste to-tre åra har Søyr utviklet og perfeksjonert seg bade musikalsk og kunstnerisk, noe som i stor grad skyldes samarbeidet med den britiske trompetisten og flygelhornisten Kenny Wheeler. Wheeler er en kapasitet både som solist og komponist, samt at han utretter et stort arbeid både som arrangør og seminarholder for musikere og orkestre rundt i Europa.

   At Wheeler betyr mye for Soyr er hevet over tvil. Det kunne vi tydelig merke pa konserten orkestret holdt i Aspåsen skoles aula onsdag 25. mars. Men Søyr består av 13 dyktige musikere som virkelig fungerer godt sammen.

   Konsertene begynte med en fin tradisjonell norsk folketone, der blåserne oppfinnsomt og stemningsfullt på forhand hadde plassert seg nede i salen, for så spillende å bevege seg mot scenen. Bestillingsverket «In Autumn» ble reint, presist og fyldig framført, der det gode samspillet mellom musikerne tydelig ble eksponert. Første økts absolutte høydepunkt ble personlig den nærmest klassiske komposisjonen «Friday the 13th» av den legendariske jazz-pianisten Tholonious Monk, i et godt arrangement av Erling Wicklund.

   Andre økt ble hovedsakelig viet komposisjoner av orkestrets egne musikere, noe som etterhvert er blitt Søyrs kjennemerke, og det viser også klart og tydelig hvor kreativt og seriøst Søyr arbeider. «Bånsull av bassisten og Moværingen Bjørn Alterhaug ble som helhet meget fint framfort, med en varm og klangfull flygelhornsolo av K. Wheeler. Konserten ble så avsluttet med to komposisjoner av Wheeler som han har kalt «8/8 stykke» og «Peace for five». Dette ble etter min oppfatning konsertens heydepunkt, der musikerne til fulle fikk vistsine ferdigheter. En fin avrunding på en musikalsk og kunstnerisk god konsert var det da blåsere, en etter en, reiste seg og fullfoøte de siste taktene av «Peace for five» stående, som en slags hyllest til publikum.

   Men, Aspåsen skoles aula fungerer ikke som konsertlokale, spesielt ikke med en slik messingblåserbesetning. Det kan sikkert samtlige av de omlag 70-80 tilhørerne skrive under på. Det er og blir en skandale å tilby seriøstarbeidende musikere et slikt elendig akustisk lokale. Noe av skylden må de stedlige arrangørene ta på sin kappe. Med litt initiativ og vilje kunne det vel latt seg gjøre a flytte konserten til f.eks Lærerskolens aula, eller SAS Caravelle.

   Lydbildet ble fullstendig maltraktert av etterklang, slik at du ikke greide a skille instrumentene fra hverandre. Resultatet ble et sammensurium av lyd som i lengden ble anstrengende å lytte til.

   Imidlertid skal musikerne i Søyr ha all ære av prikkfritt spill!